Refleksjoner over en kaffekopp: Du trenger ikke være en zen-figur.

Noen ord som kom til meg i dag... I dag har jeg kjent på en litt uforklarlig uro, som en rastløshet uten form. Ikke vond, men bare... tilstede. Da jeg satte meg ned og lyttet innover, kom det en strøm av ord. Kanskje det bare er for meg – kanskje det er noe som også treffer deg. Jeg deler det uansett, som en liten utpust over kaffekoppen. En påminnelse om at vi ikke trenger å være «ferdige» for å være hjemme i oss selv. En trenger ikke alltid være en «zen-figur» for å være i kontakt med seg selv. Det betyr ikke alltid å være rolig, klar, høyfrekvent og "zen", men å være tilstede i det som er. Det kan være sprudlende, rotete, sint, leken, trist eller rastløst. Det er også ekte nærvær. Så kjære venn –bare fordi du føler deg litt sånn, betyr det ikke at du har mistet deg selv. Tvert imot: Når du lar det som er få lov til å være, uten å jage etter å fikse eller forlate det, da er du i kontakt. Når vi prøver å komme oss bort fra ubehaget, er det ofte da vi mister fotfestet. Dette kan du heller kalle et slags mellomrom. Et rom uten tydelig retning, uten krav. Det «ikke helt fokuserte», det uferdige. Og vet du? Det er også hjem. Vi har forskjellige oppgaver, vi har roller, vi lever et liv. Et liv som til tider kan utfordre. Jeg kan nevne i fleng, ikke som ut fra en bok jeg har lest, men som erfart selv: - Det å være mamma – eller pappa. - Det å være kjæreste og livspartner - Det å være i arbeid og kjent på behov for å prestere og yte - Det å ha opplevelsen av en kropp og helse som ikke alltid spiller på lag. - Det å ha en sensitivitet i møte med en av og til ikke-så-sensitiv-verden. Alt dette innenfor døgnets 24 timer.Det sier seg selv – det er ikke alltid lett. Og det er lov å kjenne på variasjon i energi, humør og retning. Jeg tenker på at man kanskje hadde vært tjent med å gi seg selv tillatelse. For hva da? spør du kanskje?

- Tillatelse til at ikke alt må være perfekt. Kanskje du kjenner igjen følelsen av å ville ha det ryddig, strukturert, «på stell». Men må alt være på plass hele tiden? Må stua være nystriglet, klærne brettet nøyaktig, og håndklærne henge pent? Kanskje ikke. Du trenger ikke alltid å være tilgjengelig på telefonen, eller klare å være den lyttende og rolige i samtaler hver dag. Kanskje du bare skal få lov til å kræsje i sofaen – elle ri hengekøya – og la ting skure litt.

Det som har hjulpet meg har vært å se på hva som egentlig driver meg. Er det dine behov og ønsker, eller er det forventninger fra andre – eller fra deg selv – som gjør at du føler du må? - Tillatelse til å bare være deg.Du er faktisk bra nok. Du har folk som ser deg og trenger deg – resten snur du deg vekk fra. Poenget er, folk har også sine behov og ting de strever med. Det er plass til deg. Ikke den alltid smilende, opplagte nyfriserte deg – men den som er her, akkurat nå. Når du viser noe ekte, senker folk skuldrene. De tør å være seg selv med deg. Du smitter! - Tillatelse til å sette grenser og si at nok er nok. Er det situasjoner eller noe som suger energi, som tapper deg for glede og får deg til å føle deg liten? Dette kan være seg jobb, relasjoner eller aktiviteter. Kanskje det er tid for å si: dette er ikke mitt. Nok er nok. Det handler ikke om å rømme. Det handler om å kjenne etter når noe som er viktig for deg – det som er virkelig betyr noe – blir kuttet ned, bit for bit. Når du stadig tilpasser deg, krymper deg eller overser det som egentlig betyr mest, da kommer følelsen: «Dette var ikke greit», stol på den. Den følelsen er verdt å lytte til. Den er der for å minne deg på: du fortjener å bli respektert – også av deg selv. Og vet du, når du velger bort det som ikke bygger deg opp, eller som reduserer deg, velger du samtidig det som styrker deg og gir deg følelsen av å være i kontakt med deg selv. Da kommer du hjem. Da oppstår det rom – et tomrom- som kan fylles med det du virkelig lengter etter. Du er alt som trengs. Magien skjer når du skaper plass. Så kommer livet, og du kjenner kanskje på det – grensa. Du prøver å få ting til å fungere. Du tar ansvar. Du legger til rette. Du vil at det skal være godt for alle – hjemme og på jobb. Også blir du kanskje litt som en ettpersons-bedrift: effektiv, organisert, ansvarlig. Kjenner du deg igjen? Jeg gjør det. Og du vet hva du egentlig trenger. DU vet at menneskene rundt deg kan være de rette for deg, men at DU også må være der for deg selv. Når følelsen av å bli presset vokser, får du ikke plass. Du mister rom for glede. Nervene sier fra – error, error, overload, overload. Du går inn i overlevelsesmodus. Og vet du – da glir de gode følelsene litt unna. Hjertet ditt får ikke plass. Ikke fordi du gjør noe feil, men fordi du ikke får puste helt med det som gir deg liv. Det blir sånn... Også med godfølelsene. Kanskje handler dette også om mønstre vi bærer med oss. Vi lærer jo hele livet – og mange av oss har lært at det å gjøre noe, det å fortjene noe, ofte henger sammen med at vi har gjort noe riktig i andres øyne. Kanskje noen mønstre går i arv – i kroppen, i nervesystemet. Genene bærer mer enn bare øyenfarge og høyde. Har du tenkt på at det kan bære erfaringer også? Gener er noe interessante greier... Jeg har kjent at når jeg har gitt meg selv mer tillatelse, åpner det seg et nytt rom for å se på: hva er det egentlig som er mitt? Hva er mitt tankemønster, handlingsmønster, reaksjonsmønster. Har du sett hvordan noe du tror er sant egentlig er noe du har lært deg å tro på? Å være litt observerende kan løsne grepet på slike «sannheter» har hatt over tid. Når du har sluppet litt av det, og du kjenner på noe ekte. Når du har skrellet litt av det du føler ikke har vært din sannhet, hva skjer da? Da vil jeg si at du har kommet hjem i deg selv, du er mer deg, du har tatt imot deg selv. Gratulerer! du har vært din egne lille jordmor i fødsel. Livet er for å leves og erfares Når du kjenner deg selv og verdiene dine sterkere er det gull. Det blir det lettere å komme tilbake når du mister fotfeste. Du trenger ikke «fikse» deg – bare være med det som er – uro, rastløshet, smerte. Livet vil variere, men det vil være din måte å se din situasjon og reaksjon på som blir annerledes. Da mister det som skaper utfordring sin makt over deg. Ingenting varer evig. Til slutt Til slutt vil jeg si at din energi svinger – og andres energi svinger. Er du en sensitiv sjel som jeg, vil også du kanskje merke det. Da er det godt å kjenne seg selv, for når man føler seg litt ute av senter og balanse, kan det være lurt å spørre- er dette mitt, eller er det andres? Ikke tro at noe er galt med deg selv om du er svingende, du kjenner bare sterkere og føler på de stemninger som er rundt deg. Jeg vil nok skrive mer om dette senere. Men husk, du er et menneske faktisk, et menneske med følelser og reaksjoner. Vær i det som er uten å tenke at der er noe feil. Ta deg en god kopp kaffe – det er rom for deg nå. Du er ikke alene. Det finnes mange som kjenner på det samme, og kanskje er det på tide at vi ikke forsøker så hardt å bli noe annet – men i stedet våger å være det vi allerede er.

Ute og lufter huet, med en kaffekopp på lur.