Om å slippe kontrollen – og si ja til det som dukker opp

Her sitter jeg med en kopp kaffe og en is, mens jeg organiserer og koser meg med tanken på et lite eventyr med lillegutt.

Siden sirkelen den 13. august ikke ble noe av, åpnet det seg plutselig en mulighet: en tur til bestemor og bestefar i Trøndelag. Med nattog, til og med! Dette har ligget i tankene en stund, og nå bød sjansen seg fram.

Selv om det hadde vært fint med mange påmeldte til sirkelen, øver jeg meg stadig på å ha tillit til rytmen min – og at ting utfolder seg best på sin naturlige måte. Så lenge man har en god intensjon, et klart fokus og en dæsj pågangsmot ispedd litt magi, så blir det som det skal. Og vipps så kom det flere påmeldinger til sirkler senere i august. Tusen takk for det, jeg gleder meg veldig til å se hva vi får til sammen der!

---

Når ting ikke går som planlagt

Når noe vi har sett for oss ikke blir som vi håpet, kan det føles skuffende. Noen trekker seg tilbake og tror de har feilet. Andre blir sinte – som kanskje egentlig bare er et sekundært uttrykk for skuffelse?

Hjernen vår liker å planlegge, strukturere og få ting til å gå opp. Det gir oss følelsen av kontroll. Jeg er ikke noe unntak! Men det er en balanse her – vi må bruke disse systemene uten å la dem kvele oss. For mye kontroll kan hindre oss i å være spontane og i å omfavne endringer som plutselig dukker opp.

Jeg merker at når jeg er stresset, har jeg mindre toleranse for endringer. Slik er vi gjerne skrudd sammen – under press søker vi kontroll. Jeg har til og med et lite “surrehode”, som ikke akkurat har blitt bedre med årene… men jeg trøster meg med at jeg og surrehodet mitt faktisk har blitt flinkere til å slippe litt taket.

---

Å stole på at vi er holdt

Jeg jobber stadig med å gi slipp på behovet for å styre utfall, og heller stole på at vi er en del av et større nettverk som vil oss vel. Hvis vi ikke kommer fram til avtalt tid, eller får gjort det vi tenkte, kan det være fordi noe annet – kanskje enda mer støttende – er på vei.

Dette er en treningssak. Det starter med en bevissthet om at vi kan velge å slippe kontrollen. Vi har alle et indre kompass. Hvis vi sjekker inn der når ting endrer seg, kan vi trene opp evnen til å lytte til strømningene – de som peker mot nye muligheter.

Når vi slutter å presse situasjoner inn i en bestemt ramme, oppstår det rom. Rom for løsninger, ideer og inspirasjon vi ikke kunne planlagt oss fram til.

---

Jeg sitter ikke her som et perfekt menneske – bare en som ville dele noen ord som dukket opp sammen med kaffekoppen. Ifølge samboeren min er jeg ei skikkelig kaffekjerring, selv om jeg bare drikker to kopper om dagen 😄 Sånn er det bare.

Noen ganger trenger vi et lite puff for å løfte lokket på det som holder oss tilbake – få klarhet, gi slipp og åpne for ny energi.

Om du kjenner at dette er noe du ønsker hjelp til er du hjertelig velkommen til en samtale med meg. Jeg er å treffe på telefon – send gjerne en melding eller e-post, så finner vi en tid som passer.

Ønsker deg en god sensommerdag – med eller uten kaffekopp i hånda ❤️

• May Brith